
Hvilken bok har vært årets store leseopplevelse for deg? Dette spørsmålet stilte vi et knippe norske forfattere. Å svare i entall viste seg å være krevende for mange. Her kommer en solid porsjon gode lesetips!
Helene Flood brakdebuterte med den psykologiske thrilleren Terapeuten i 2018. Hun er nå aktuell med den frittstående oppfølgeren, Elskeren.
– Jeg har lest mye om grenser og ansvar for grenser i år, og nevner i fleng: Vanessa Springolas Samtykket, Linn Ullmanns Jente, 1983 og Kjersti Halvorsens Ida tar ansvar.

Første gang hun møter G., den nesten 50 år gamle, berømte forfatteren, er hun 13 år. Snart begynner det å komme brev fra ham, noen ganger to om dagen. Oppmerksomheten bøter på tomrommet etter faren som har forlatt henne, jentas lengsel etter å bli sett. Hun forelsker seg, de innleder et forhold. Forfatterens fremskutte posisjon gir ham godvilje i omgivelsene: Moren, det litterære miljøet - og etter hvert også politiet - ser en annen vei.

«Gjennom å skrive det som skjedde, gjennom å fortelle historien så sannferdig som jeg kan, forsøker jeg å samle dem i én kropp - kvinnen fra 2021 og jenta fra 1983. Jeg vet ikke om det er mulig.» Paris, en vinternatt i 1983. Hun er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun adressen til den tretti år eldre fotografen A. Nesten fire tiår senere, mens både hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å forstå den unge jenta hun en gang var.

Ida tar ansvar er bekmørk og morsom på samme tid. Den handler om internett-stalking og ensomhet, om å sykle fra katastrofetankene sine, om dronningepler, vannmeloner og hamstere. Men først og fremst handler den om å finne sin oppgave i det aller største gruppearbeidet - livet.

Lege, komiker og forfatter Trond Viggo Torgersen er aktuell med boka Kroppen for voksne.
– Abid Radjas livsfortelling Min skyld. Derfor var det en ekstra flott opplevelse og ha både ham og kona Nadia som gjester i en søndagssending.

Simen Sætre er forfatter med bakgrunn som journalist i blant annet Morgenbladet og Aftenposten. Han har skrevet flere kritikerroste sakprosabøker og er i høst aktuell med boka Den nye fisken.
– Da jeg og Kjetil Østli jobbet med Den nye fisken, satte jeg mål om å lese alle bøker som noensinne er kommet ut om lakseoppdrett. Det tok sin tid. Ellers har jeg lest mange essays, spesielt av Susan Sontag og fra essayserien til Fitzcarraldo Editions. En stor opplevelse var Herrene i skogen av Kerstin Ekman, den begynner tregt men blir full av liv. To bøker var spesielle for meg: Vi er fem av Matias Faldbakken og Mjøsa rundt med mor av Bjørn Hatterud. Disse forfatterne er på samme alder som meg, og vokst opp omtrent samme sted, og det var en ny opplevelse å få min egen oppvekst, miljøer og steder, beskrevet i litteratur.

På Råset, tre timer nord for hovedstaden, bor Tormod Blystad med kona Siv og barna Alf og Helene. Huset på den karrige tomta har han bygget selv. Etter noen utsvevende ungdomsår har Tormod blitt en trygg og pålitelig familiemann. Men i alle familier finnes det tomrom som må fylles. Slik kommer hunden Snusken til huset på Råset. Og slik går det til at Tormod en kveld går på verkstedet og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen - og dermed utfordrer krefter han ikke aner rekkevidden av.

Hege Ulstein er forfatter og journalist. Hun har skrevet en rekke bøker og er aktuell med boken Tillitsmannen av Martin Kolberg.
– Ekko av Lena Lindgren er en fortjent Brageprisvinner. Et komplett, svært velskrevet og dypt innsiktsfullt essay om algoritmer og begjær. Hun berører både de teknologiske, filosofiske og psykologiske sidene ved temaet, og hun gjør det med eleganse og klokskap.

Hanne Ørstavik er en av vår tids mest markante forfattere. Hun debuterte med romanen Hakk i 1994, og har utgitt til sammen fjorten romaner og et lesestykke. Ørstavik er aktuell med boken Ti amo.
– Ali Smith, alt jeg har lest, noveller og årstids-bøkene Høst og Vinter, er nå underveis i Vår.

Desember, noen dager før jul. Det er en av de varmeste vintrene som er registrert, igjen, og i et godsliknende hus i Cornwall i det sørvestlige England samles fire mennesker til julefeiring: husets eier, den en gang vellykkede forretningskvinnen Sophia Cleves; hennes sønn, naturbloggeren Arthur; en ung kvinne som Arthur kaller Charlotte, og Iris, Sophias opprørske bohemsøster. Huset har femten soverom, men er det plass til alle? "

Vår er en umulig fortelling om en umulig tid. Ali Smith skriver poetisk og politisk om utestengelse og umenneskelighet, men også om håpet og verdigheten som fortsatt finnes. Slik åpner hun døren og lar vårlyset sive inn. Vår er tredje bind i en planlagt kvartett om vår tid, fra en av Storbritannias mest betydelige forfattere.

Randi Fuglehaug jobber som frilansjournalist og skriver krim, sakprosa og barnebøker. Fuglehaug skriver ungdomsbøkene Halve kongeriket sammen med Anne Gunn Halvorsen. På tronen er deres tredje bok i serien.
– Jeg må si Morgenstjernen. Var litt sent på ballen på denne, mest fordi jeg var skeptisk til å følge ni karakterer i en bok, men etter noen år med Knausgård-fri var det helt utrolig fint å hengi seg til hverdagsskildringsmesteren igjen. Ønsker meg Ulvene fra evighetens skog – boka med, som noen påpekte, årets mest Harry Potter-aktige tittel – til jul, selv om jeg er veldig skuffa over at karakterene fra forrige bok ikke er med.

«Ulvene fra evighetens skog» er en frittstående fortsettelse av fjorårets roman «Morgenstjernen. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. En natt drømmer han om sin døde far. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han begynner å undersøke det som ligger igjen etter faren. Sporene leder til Sovjetunionen.

Hilde Østby er journalist, kulturhistoriker og forfatter. Østby er aktuell med Mageboka.
– Du kan ikke spørre meg hvilken. Du må spørre hvilke! Ekko av Lena Lindgren, selvfølgelig, og Morslinjer av Madeleine Schulz, om vold gjennom generasjoner. Og endelig fikk jeg lest Vi puster fortsatt av Yohan Shanmugaratnam, et lite mesterverk om rasisme. Og Hilde K. Kvalvaags Djuphavsslettene var dypt opprørende, jeg klarte ikke å legge boka fra meg før jeg kom til enden, den beskriver en uutholdelig sorg. Jeg skriver en bok om ensomhet nå, og i forbindelse med den har jeg lest utrolig mye forskning: den aller viktigste boka om ensomhet heter Loneliness, av forskeren John Cacioppo – skrevet i samarbeid med William Patrick.
Også er det Brorskapet av Anne Bitsch og nå leste jeg nettopp romanen Fiskehuset av Stein Torleif Bjella, og den var så nydelig og skakk og fin og morsom og rørende! Og jeg leser jo mine venner: Kjersti Bjørkmo, Anna Fiske og Maja Lunde, alltid, hvert år. Og i sommer leste jeg Matilda Gustavssons Klubben, om Metoo-skandalen i Svenska Akademien. Den er skrevet nærmest som en detektivhistorie, suveren bok – alle burde lese den, og det passer jo fint nå, når Nobelprisen i litteratur deles ut. Jeg fikk litt mindre lyst på den prisen etter å ha lest den boka. Hvis de gir den til meg, skal jeg si nei. Eller i hvert fall si «jeg skal tenke på det» og la dem vente tre dager før jeg sier ja.

Denne boka er en tidskapsel. Den handler om rasisme og røtter, om oppveksten jeg og Norge har delt, og om hvordan vi begge har forandret oss etter drapet på Benjamin Hermansen, 11. september, 22. juli og drapet på George Floyd. Boka har også blitt en fortelling om forbudt kjærlighet, kameratskap og håp.

Mora hadde fire barn, no har ho tre. Den nest eldste sonen har tatt livet sitt, berre nitten år gamal. Livet for familien i romanen er blitt eit uroleg hav med ufattelege djup og mørker, som truar med å trekke mora under. Men minsteguten hennar er berre fire år. Med han på ryggen, på reise med familien i Noreg og utlandet, må ho finne ut korleis ho skal halde seg flytande.

I januar 2001 ble 15-åringen Benjamin Hermansen drept av nynazister. Drapet rystet en hel nasjon og ble omtalt som det første rasistisk motiverte drapet i Norge etter krigen. I vår kollektive hukommelse var drapet tilfeldig og gjerningspersonene fremmede inntrengere på Holmlia. Men stemmer det? I Brorskapet ruller Anne Bitsch opp historien om et varslet drap.

Arne Vestbø er forfatter og har studert medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Vestbø er aktuell med boken Brummenæs & Torgersen - verdens første kvinnelige skipsredere
– Det er vanskelig å velge. Men jeg må nesten nevne Abid Rajas Min skyld, en åpen og brutalt ærlig bok som kommer til å sitte i meg lenge. Fra skjønnlitteraturens verden går jeg til en oversettelse: George Saunders Lincoln i Bardo, mesterlig oversatt av Preben Jordal. Et veldig fascinerende verk.

I en roman komponert som en symfoni av stemmer skaper George Saunders en gripende, vill, festlig og makaber fortelling om et dødsfall som også i virkeligheten rammet USAs president da det så som mørkest ut for landet. Ved hjelp av en imponerende mengde kilder - fiktive og reelle - utforsker Saunders en manns dype sorg, forholdet mellom godt og ondt, liv og død, og alt det imellom som vi ikke kan vite noe om.
Se mindre

Joakim Kjørsvik debuterte med Åpenbart ingen nabo (2007), en samling fortellinger som ble svært godt mottatt av kritikerne. Senere har han utgitt romanen I fjor var en lang natt, fortellingene Folk jeg husker og diktsamlingen Min døde hund (2019). Kjørsvik er aktuell med diktsamlingen 25. september-diktene
– Endre Ruset og Harry Mans Deretter. En diktsyklus om ofrene på Utøya, skrevet med varhet og innsikt i sorgen og savnet og livet etterpå.

Sorg påvirker oss kroppslig, abstrakt og personlig. Sorgen er et motstykke til den uuttømmelige følelsen vi har for hverandre - kjærligheten. Diktene i Deretter springer ut av vitnebeskrivelser fra terrorangrepet og tiltalebeslutningen fra 22. juli-rettssaken. Tekstene går samtidig i dialog med sorgdiktning fra litteraturhistorien.

Marta Breen er sakprosaforfatter og journalist. Hun har bakgrunn fra RadioOrakel og har vært freelancejournalist for blant annet NRK og Dagbladet. Breen er aktuell med boken Patriarkatet faller.
– I sommer hygget jeg meg stort med boka Et åbent øyeblik av danske Pernille Ipsen, som handlet om hvordan det var å vokse opp i et lesbisk kollektiv med syv «mødre» på 1970-tallet.
Hør også podkasten Mellom linjene med Marta Breen og Cecilie Enger.

– Den danske romanen Kvinden der samlede verden av Eva Tind, basert på zoologen Marie Hammers liv (1907-2002). Nytelsesfullt kvessende, både formmessig og innholdsmessig.
På nett og i butikk
på alle ordrer over 499,-test test